Hvordan er befolkningsutviklingen i Mjøsbyen? Er det vekst i antall arbeidsplasser i området? Hvor mange reiser kollektivt inn og ut av mjøsregionen? Hvor mange sykler i den enkelte kommune i byområdet?
Dette er noen av indikatorene som skal bidra til svar på om Mjøsbyen når målene i areal- og transportstrategien vedtatt i april 2020.
– Vi ønsker å utvikle Mjøsbyen til en mer konkurransedyktig og bærekraftig region. Dette ønsker vi blant annet skjer gjennom å utvikle et mer attraktivt og funksjonelt bo- og arbeidsmarked og knytte transportsystemet bedre sammen både internt i regionen og til omkringliggende områder, forteller fylkesordfører Even Aleksander Hagen i Innlandet. Han er også leder av styringsgruppen i Mjøsbyen.
Identifisere tiltak som har best effekt
Mjøsbyen har utviklet 19 indikatorer det skal rapporteres jevnlig på for å se status for arbeidet med å bli en mer konkurransedyktig og bærekraftig region.
– Gjennom rapportene vi får, kan vi se hvilke tiltak som har best effekt for at Mjøsbyen skal nå målene for regionen. Rapportene kan også brukes til å justere tiltak dersom utviklingen går i feil retning, fortsetter Hagen.
Indikatorene gjelder de 11 kommunene som har inngått et forpliktende samarbeid om en felles areal- og transportstrategi for Mjøsbyen. Kommunene Gausdal, Øyer, Lillehammer, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Stange, Hamar, Ringsaker Løten og Elverum inngår sammen med Innlandet fylkeskommune, Statens vegvesen, Statsforvalteren i Innlandet og Jernbanedirektoratet i samarbeidet.
– De 19 indikatorene er knyttet til målene i areal- og transportstrategien og til nullvekstmålet som innebærer at veksten i persontransport skal tas i gange, sykkel og kollektiv, forklarer sekretariatsleder Paul Berger i Mjøsbyen.
Reisemønstre i Mjøsbyen
Gåing og sykling er helsefremmede og miljøvennlige transportmåter. Mange reiser i Mjøsbyen er korte, og det er stort potensiale for at flere kan gå og sykle i byer og tettsteder i byområdet. Det er derfor nyttig å evaluere reisemønsteret i Mjøsbyen.
– Vi skal blant annet se på reiseaktiviteten til innbyggerne i Mjøsbyen fordelt på blant annet lengde på turer og transportmidler. Videre skal vi se på trafikkbildet i byområdet ved å etablere enda flere tellepunkter. Dette vil gi oss bedre oversikt over gjennomsnittlig trafikkmengde på en del veger, forteller sekretariatsleder Paul Berger i Mjøsbyen.
Berger forteller videre at det også skal rapporteres på antall kollektivavganger mellom kommunene som inngår i Mjøsbyen, antall kollektivreiser inn og ut av byområdet og innbyggernes tilgang til kollektivtransport.
Mer attraktivt tilbud for gåing og sykling
For å øke gang- og sykkelandelen vil det være viktig med helhetlig planer for gang- og sykkelveger og legge bedre til rette for sykkelparkering i tettsteder og kollektivknutepunkter.
– For å se om vi er på riktig veg, skal det årlig rapporteres om antall syklende i hver kommune i Mjøsbyen. Sykkeltellepunkter i hver kommune og reisevanedata gjennom reisevaneundersøkelser vil være viktig. Det skal også rapporteres på antall sykkelparkeringsplasser i de store sentraene, fortsetter Berger.
Attraktive byer og tettsteder
I Mjøsbyen skal det utvikles kompakte byer og tettsteder med boliger i gangavstand til kollektivtilbud, arbeidsplasser, handel og tjenester, kultur og fritidstilbud. Utvikling av kompakte byer og tettsteder er mer attraktive for økt bosetting, arbeidsplassetablering og byliv.
– Det er viktig å se på hvordan befolkningsutviklingen fremover i Mjøsbyen faktisk er. Vi må også se på antall arbeidsplasser fordelt på offentlig sektor og privat sektor. Arbeidsplasser er viktig for å tiltrekke seg innflyttere, forklarer Berger avslutningsvis.